Nå ser jeg fjellene, havet, hyttene på Hijorthamn, jeg kjenner noe i lufta, noe er på gang. Riktignok bare en kort stund midt på dagen, MEN nok til at kroppen våkner og lytter. Det er dette vidunderlige lyset som kommer krypende over fjelltoppene.
Farvell mørketid, velkommen lys!
*jubel*
Å se lyset komme tilbake, og å bli solblind den første gangen etter mørketiden, er en like fin opplevelse hvert årB-) Sola har vært her over en uke nå:-) (Tror jeg skrev det samme i fjor også?)
Ja, når du sier det så tror jeg du skrev det samme i fjor,, synes ikke det er lenge siden, men det er faktisk ett år!! Det er deilig å våkne til liv igjen 😉